Redaksjon:
E-post: Tormod Magelssen
Telefon:906 92782
Annonser:
E-post: Reidar Lund
Telefon:905 31 820
Abonnement og kundeservice:
E-post:Abo-nmv@egmont.com
Telefon:22 58 54 48
LMK-Nytt 03-21
LMK har innledet et samarbeid med Norsk Motor Veteran. Vi får faste sider i bladet fremover, og alle LMKs klubber vil motta bladet. LMK håper at vi kan styrke kommunikasjonen mellom LMK og våre klubbene.
LMK-Nytt 03-21
Publisert av Stein Christian Husby den 26.04.21. Oppdatert 24.08.21.
Tilbudet til LMK-klubbene styrkes – nytt samarbeid med Norsk Motor Veteran.
Det skal lønne seg å være en del av fellesskapet i LMK. Vi teller nå 150 klubber – det høyeste antallet noensinne. Med en medlemsmasse på om lag 50.000 blir fellesskapet LMK en av de største aktørene innenfor vårt virkeområde. Gjennom formalisert samarbeid og tilslutning med andre organisasjoner som AMCAR, FIVA, Frivillighet Norge og Norges Kulturvenforbund styrker vi dette ytterligere. Vi skal være en samfunnsaktør og et talerør for å legge til rette for gode rammebetingelser for alle som eier og ønsker fortsatt bruk av motorhistoriske kjøretøy i Norge. En allmenn aksept for at vår virksomhet er en viktig del av norsk kulturhistorie har vært en lang vei å gå. Derimot synes ting nå å virkelig løsne, og det har funnet sted en rekke hendelser i det offentlige Norge som bekrefter dette. Nytt nasjonalt kjøretøymuseum og tildeling av prosjektstøtte fra Kulturminnefondet, kan særlig trekkes frem.
LMK jobber også for stordriftsfordeler for LMK-klubbene. Det siste året har vi fokusert på å gi igjen til klubbene i form av medlemsfordeler. Gratis StyreWeb med samtlige moduler i 2020 er en del av dette. Hittil bruker om lag 70 LMK-klubber dette systemet, og samtlige klubber rapporterer tilbake til oss om en betydelig enklere foreningsdrift. Noe av LMKs tanker bak at klubbene var samlet inn under èn kommunikasjonsplattform, er mulighetene dette gir til å kontakte klubbene med nyhetsbrev og således få en tettere dialog med klubbene. Men siden langt i fra alle klubbene har tatt dette systemet i drift, trenger vi også en annen kanal mellom LMK og medlemsklubbene for å opplyse og informere om hva som skjer i LMK og veterankjøretøy-Norge. Ny personvernlovgivning GDPR begrenser våre muligheter til å kontakte enkeltmedlemmer.
Derfor har Norsk Motor Veteran og LMK innledet et samarbeid, og LMK vil heretter få faste sider i hvert eneste nummer. Derimot er det slik at ikke alle klubbene i LMK har et abonnement på Norsk Motor Veteran, og derfor har LMK tegnet dette for samtlige av våre klubber. Som et ledd i samarbeidet med Norsk Motor Veteran gis også LMK-klubbene 275,- i provisjon fra Egmont på hvert abonnement de klarer å selge gjennom klubben. Dette gir muligheter for inntekter i klubben samtidig som flere får lese bladet. Siden oppstarten i 1990 har Norsk Motor Veteran utviklet seg til å bli Norges ledende magasin for norsk motorhistorie og samtidig blitt en samfunnsrøst omkring hva som rører seg i bevegelsen – på godt og vondt. Vi vil derfor rette en stor takk til avtroppende redaktør Tor Ivar Volla for hans store innsats for bladet men også for klubber, prosjekter og initiativ for bevaring og opplysning omkring norsk kjøretøyhistorie. Samtidig vil vi ønske ny redaktør Tormod Magelssen til lykke med den nye jobben!
LMK-Nytt 02-21
Publisert av Stein Christian Husby den 26.03.21.
Historiske kjøretøy – fra hobby til kultur.
I forrige nyhetsbrev omtalte vi en rekke av de utfordringene bilismen ser ut til å stå overfor i tiden fremover. Det synes å være en bred politisk enighet om at bruken av diesel- og bensinbiler skal kraftig reduseres og på sikt fases helt ut. Dette fremkommer i nye nasjonal transportplan og siste klimamelding. LMK har i vinter deltatt i flere møter med sentrale politikere og departementer, og det fremstår som om tiltakene ikke nødvendigvis er tiltenkt rettet mot den nasjonale kulturarven vi forvalter – veterankjøretøyene. Nærmest samtlige politiske aktører ser verdien og ikke minst gleden av veterankjøretøyer langs veien. Det er derfor av den aller største nødvendighet at disse ikke havner i kategorien eldre brukskjøretøy og blir tatt med i dette dragsuget. Veterankjøretøyenes posisjon under fjorårets 17. mai-feiring, har vist hvilken glede og betydning historiske kjøretøy har i Norge. Flere steder i Norge har lokale myndigheter allerede tatt til orde for en liknende markering også i år hvor nettopp veterankjøretøyene gis en fremtredende posisjon. Det er vel akkurat det vi ønsker; å kunne dele vår glede med andre og vise frem våre kjøretøyer i sitt rette element – på veien!
LMK sammen med flere kulturvern-organisasjoner, har i flere år kjempet for nettopp denne aksepten fra det mer etablerte kulturlivet, om at også eldre kjøretøy bør ha en status som en rullende kulturarv. Dette tankegodset var nærmest utenkelig for få år siden, og alle støtte- og tilskuddsordninger syntes å være fullstendig lukket for såkalt rullende materiell. Derimot har vår bevegelse utrettelig kjempet denne kampen, og vi har nærmest til det kjedsommelige gjentatt våre argumenter om uteglemmelsen av kjøretøyene og det offentlige ansvaret. Om ikke til sammenlikning for øvrig med propaganda i totalitære regimer, er det en kjensgjerning at noe som repeteres nok ganger vil etter hvert feste seg blant tilhørerne. Derfor har vi opplevet en dreining i opinionen hvor motorhistoriske kjøretøy gradvis har fått en større aksept. Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen stod i bresjen for mange lempninger på et litt tungvint regelverk, men kanskje aller mest vil han bli husket for etableringen av Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Hunderfossen. Fra en situasjon hvor stadig flere mindre og delvis private motormuseer hadde måttet gi tapt, tok nå det offisielle Norge med Samferdselsdepartementet et ansvar og bygget et nasjonalt museum. Under denne prosessen ble også de fremste private fagpersonene som så vel organisasjonene tatt med på laget. Dette skapte noe helt unikt, og besøkstallene på museet vitner om det behovet som er.
I kjølvannet av dette har også Riksantikvaren stilt opp med midler til restaureringen av Norges eldste varebil, bedre kjent som Freia-bilen. Dette fikk også Kulturminnefondet til å ta en helomvending fra tidligere praksis, og tildeling til rullende materiell er nå en prøveordning i 2021. Dette er ment for helt spesielle kjøretøy, men nettopp den aksepten av det vi holder på med er et «sjumilssteg» i så måte.
Det faktum at stadig flere evner å se totaliteten i hva som bør vernes og inngå i et såkalt kulturmiljø, gir et betydelig håp for vår egen fremtid. Vår egen synlighet og deltakelse blir derfor et vindu ut mot verden og gir grunnlag for ny rekruttering, formidling og glede. Dette blir nesten for et paradigmeskifte å regne, hvor vi har gått fra egen hobbyvirksomhet til å bli forvaltere og formidlere av en felles og viktig kulturarv.
Landsmøtet i LMK.
Etter jul har dessverre smittesituasjonen i Norge gått feil vei. Dette skyldes til dels nye og muterte virus-varianter, samtidig som vaksineringen av befolkningen har tatt lengre tid enn forventet. Dette har derfor trappet opp nedstengningen av Norge. Det er derfor p, t, en umulig situasjon å forutse når en normalisering av samfunnet kan forventes. Derfor er Landsmøtet for 2020/2021 foreløpig utsatt på ubestemt tid. Driften i LMK går likevel som vanlig, selv om Administrasjonen drifter forbundet fra hjemmekontorer. For våre medlemmer er ikke dette en merkbar situasjon. Årsberetning, årsrapport fra Styret og Regnskap for 2020 foreligger, og dette vil bli sendt ut til LMK-klubbene slik at de kan få et lite innblikk i driften og aktuell status i LMK.
Mye aktivitet til tross for et nedstengt samfunn.
Kanskje nettopp som en konsekvens av hjemme-ferier, redusert sosial aktivitet, hjemmekontor og alt det pandemien fører med seg, synes bevegelsen å være i full sving med aktiviteter. Omsetningen av veterankjøretøy synes å være høy, tegningsnivået på LMK-forsikringen er svært bra og på sosiale medier kan man lese om mange prosjekter som får et ekstra «dytt» nettopp fordi tid og anledning er til stede. LMK har heller ikke fått signaler om at noen klubber er nevneverdig rammet økonomisk da statlige støtteordninger til frivillige lag har fungert bra. Dersom en rett utvikling med hensyn til vaksinering og smittetall fremover, synes bevegelsen å være godt rustet for å gjenoppta tidligere aktiviteter.
LMK-Nytt 01-21
Publisert av Stein Christian Husby den 19.02.21.
NYTT FRA LMK 01/2021
Mørke skyer på himmelen for bilismen?
2021 fikk en brå start for alle med interesse for kjøretøy drevet frem av fossilt drivstoff. Norge har sluttet seg til internasjonale avtaler og konvensjoner om dramatiske klimakutt, og bilismen blir således hardt rammet. Om el-bilen er en del av den naturlige evolusjonen eller regelrett fremprovosert signalpolitikk, er det for tidlig å si noe om. Fremtiden vil vise om el-bilen er et faktisk fremskritt, eller om den havner på teknologiens skraphaug i likhet med VHS-spilleren? Derimot er det et faktum at noen fremover må ta regningen for avgiftslettelser og fritak, som tidligere har vært betalt av alle som benytter norsk veinett. Spørsmålet blir om el-bil-politikken er bærekraftig også ut i fra et miljø- og sirkulærøkonomisk perspektiv, når nesten nye el-biler vrakes med tilsynelatende minimale feil og skader. Årsaken skyldes i stor grad at avgiftsfritakene ikke er knyttet til deler og verkstedkostnader, noe som skaper et stort misforhold mellom nypris og kostnad ved skade/reparasjon. Oppgjørspraksis hos forsikringsselskapene tilsier automatisk vraking av nyere biler når reparasjonskostnaden overskrider en viss andel av nybilprisen.
60% av nybilsalget er nå el-biler. For få år siden var 92% av alle nye biler med dieselmotor. Nå er denne andelen nede i 10%, på likt nivå som bensinbilen. Hybridbilen holder om lag 20% av markedet, men dersom salgsforbudet fra 2025 blir en realitet, vil også denne gruppen rammes like hardt som diesel- og bensinbiler.
I kjølvannet av overnevnte kommer en rekke oppfølgende spørsmål. Det er ikke avklart om et salgsforbud utelukkende tenkes opp mot nybilmarkedet, eller om dette også vil ramme importen av eldre kjøretøy? Et slikt forbud vil kunne ramme utøvelsen av også vår virksomhet, og dette vil naturlig påvirke rekruttering og verdien av eldre kjøretøy. Et annet tema vil være tilgangen til drivstoff. LMK ønsker at Stortingets vedtak om en E0-sikringskvalitet nå blir iverksatt. Det er dokumentert at etanolens skadevirkninger er betydelig på kjøretøy langt inn på 2000-tallet. Aftenposten anslo allerede i 2016 at etanolens skadevirkninger ville ramme nærmere 500.000 biler i Norge. Mens andelen eldre brukskjøretøy drevet av fossilt drivstoff er synkende, vil andelen motorhistoriske kjøretøy være rimelig konstant. Det vil derfor være betimelig å kreve at skal det være ett drivstoff, som skal være tilgjengelig – må nettopp dette være et etanolfritt alternativ som alle gjenværende kjøretøy drevet av fossilt drivstoff faktisk kan bruke. Det vil også gi et betydelig forbedret salg enn hva som er dagens situasjon, noe som vil forbedre markedsgrunnlaget.
Tid for en verdidebatt i LMK?
Utviklingen skjer nå i et rasende tempo. I lys av overnevnte avsnitter, har tiltakene knyttet til miljø og klima skjedd i en takt man for få år siden ikke evnet å forutse. Det synes også å være en bred enighet på Stortinget om at dette er veien å gå. Mange av de spørsmålene vi står overfor er ikke enkle å besvare. Mange land har fått dispensasjoner for motorhistoriske kjøretøy. Men hva er nettopp et motorhistorisk kjøretøy? Hvilke kriterier skal legges til grunn, og hva kan konsekvensene bli dersom vi som organisasjon vil sette standarder som lager et A- og B-lag innen egne rekker? Dette er avgjørende valg, som vil kunne påvirke fremtiden til alle som har kjøretøy som lidenskap og hobby. Vår innstilling til salgsforbud, drivstoff, miljøsoner vil kunne gi ringvirkninger knyttet til rekruttering samt fremtidige og eksisterende samarbeidspartnere. Derfor er det avgjørende at slike eksistensielle spørsmål blir forankret i organisasjonen.
Dessverre er ikke verdenssituasjonen slik at LMK kan avholde en ny Strategikonferanse, i likhet med den vi hadde i 2018. Dette er likevel noe som vil aktualiseres så snart vi igjen ser en normalisering av Corona-pandemien.
LMK har likevel en dialog gående med Samferdselsdepartementet, hvor mye av formålet er å kartlegge mulige konsekvenser av de foreslåtte forslagene. LMK har også nylig blitt opptatt som rådsmedlem i Opplysningsrådet for Veitrafikken, og det skal i nær fremtid avholdes møter med stortingsgruppene til Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Forhåpentligvis vil dette gi et bedre innblikk i hvilken fremtid som venter oss – og ruste oss bedre til å finne gode løsninger.
Landsmøte og arrangementer.
Muterte virus og negative smittetall gir oss fremdeles ingen svar på om når Norge kan forvente en normalisering. LMK opplever at stadig flere arrangementer i første halvår 2021 avlyses. Fremdeles har vi ingen avklaringer med hensyn til når et Landsmøte kan avholdes. Vi vil holde klubbene løpende orientert, men inntil videre ser vi an situasjonen.