Telen: Veteraner i strålende sommervær !

VERDENSARVLØPET 2019 !



Av Håkon Rusten
Publisert:15. juni 2019, kl. 18:29
Aldri før har værgudene til de grader snudd på hælen som de gjorde lørdag morgen. Verdensarvløpets ansvarlige våknet med et smil om munnen og værgudene smilte tilbake hele dagen. For et vær!



Og når det gjelder været, sa Telemarken-guide, Trond Aasland, at vi har fått akkurat det været som var bestilt. Og Heddalsvannet har sjelden vært så speilblankt som det var lørdag. Vi tror nok de fleste koste seg ombord, og samtidig fikk de med seg både morsom og lærerik lokalhistorie fra en som virkelig kan byens historie.

Det er ingen tvil om at Notodden også er en vakker by fra sjøsiden, og i går var den på sitt vakreste der industribyggene speilte seg i det blikkstille Heddalsvannet. Aasland fortalte blant annet om trafikken og transporten på Skiensvassdraget tidlig i det forrige århundre, og spesielt på Østkanalen. På det meste ble det fraktet over 70 000 passasjerer årlig i årene før Bratsbergbanen overtok det meste av persontrafikken fra kanalen.

Byen fra sjøsiden
Som ansatt ved NIA (Norsk industriarbeidermuseum) tok Aasland også med seg noen betraktninger om Rjukan og utviklingen der oppe. Men understreket samtidig at alt som ble utforsket på Notodden ble sjudoblet på Rjukan, noe som har sammenheng med den enorme tilgangen på kraft.

-Tilreisende spør ofte hva det høye tårnet i byen tjener til. Da understreker jeg at vi ennå ikke har konvertert til islam, men gjør vi det så har vi minareten, som den kalles, klar til bruk, sa Aasland. Den virkelige forklaringen var, ifølge samme Aasland, at den var bygget for å hente ned ren og frisk luft inn til amoniakkprosessen. Man fryktet at asetylengass fra karbidproduksjonen kunne forårsake eksplosjon. Den gassen er tung og legger seg langs bakken.





Historisk marked
Tilbake på den gamle ærverdige kommunebrygga var salg av kaffe, vaffel, spekepølse, fenalår i full sving. Det var også smaksprøver og salg av økologisk solbærsaft fra Landsverk gård i Sauland.

Så var det øyeblikkelig klart for defilering av et femtitalls veteranbiler og veteranmopeder. Og det er allsidigheten av veteraner som gjør dette løpet så fargerikt. Nå er det heldigvis ikke tidtakning, for mange av disse kjøredoningene er ikke egnet til stort over 40 kilometer i timen. Mannen som var så heldig å få låne moped til løpet, heter Dagfinn Moen. Han har ikke kjørt moped de siste 50 årene, men hadde ved flere anledninger sagt at han har lyst på en moped igjen. Dermed ble han påmeldt av både kona, dattera og en ekssvigersønn. Hver for seg.




Selve bilturen er målet
Men det gjør ingenting for veteranbileierne - for dem er det bilturen som er målet, og da trekker man bilturen gjerne ut så lenge som mulig. En av veteranbilentusiastene fant vi foran en Jaguar. Per Olav Andersen fra Horten har tatt med sin kone Berit til Verdensarvløpet i godværet. Han har plukket bilen i små deler og satt den sammen igjen. Hvor mange timer han har lagt ned i bilen, vet han ikke. Han vil heller ikke vitet det. Jaguaren er XK 150Rovster. Den har en 3,4 liters rekkesekser og har en toppfart på 250 km/timen. Han er forøvrig formann i Vestfold Jaguarklubb.

Samme bilmerke og samme motor har Torgeir Haugen og kona Mette Lund i sin Jaguar.





Pitstop på Høvleriet
Den store pitstop'n under lørdagens løp var lagt til Høvleriet i Gransherad og her ble det god tid til litt bilprat og annet. Og solen skinte fortsatt opp blankpolerte panser godt hjulpet av ti lag med klarlakk.

Vi nærmest forelsker oss i en Buick, en 38 modell femseters sedan. Eieren, Sigmund Åkvik, fra Skien forteller at Buick laget mange modeller det året, og dette var en mellommodell. En 4,5 liters rekkeåtter med 97 hester bruker 1,9 liter på mila, men mestedelen av det er hobby.





Dyrt nok
At veteranbiler ikke er den billigste hobbyen, sier seg selv når Åkvik forteller at han har betelt 12 000 kroner for fornikling av to små baklysholdere. Han har planer om å gjøre det samme med hovedlyktene, men gruer seg for prisoverslaget.


I en campingstol i solveggen bak bilen er det verdensarv-quizen som bekymrer skiensmannen mest for øyeblikket. I likhet med de andre har han fått utdelt spørsmålene på postene på etappene. Hjemturen gikk mot Åslifoss og langs Tinnåa til Notodden hvor siste pitstop var lagt til Lysbuen industrimuseum Gnisten og med målgang på flyplassen.






Kommet for å bli
-Dette har overgått alle forventninger, og jeg kan garantere at Verdensarvløpet er kommet for å bli. Det var ingen av oss som drømte om slikt vær når vi vet hvordan det var fram til i går, sier Oddvar Kollsete.

Dagen ble avsluttet med noen halsbrekkende stunt i veteranfly over flyplassen. Og alle festivalfolkene gikk glade men slitne til sengs. -En takk til alle og spesielt til konene våre, sier Kollsete.